Allemannsretten er en gammel sedvane og tilhører hver enkelt av oss, og ble lovfestet av Stortinget i 1957. Denne retten er avgjørende for folks muligheter til å drive friluftsliv, få økt livskvalitet, og bedre folkehelse i samfunnet. Allemannsretten er grunnleggende for Norsk Friluftslivs virksomhet og forankret i formålsparagrafen. Denne paragraften sier at Norsk Friluftsliv skal fremme allemannsretten, og naturvennlig og hensynsfull ferdsel på eget ansvar.
Allemannsretten står generelt sterkt i det norske samfunnet, både politisk og blant folk flest.
Allemannsrettens samfunnsmessige betydning går blant annet fram av Friluftslivsmeldingen (2015-2016) og Handlingsplan for friluftsliv (2018). Kunnskap om allemannsretten er viktig for å unngå konflikter og sikre oppslutning om friluftslivet. Nesten 90 prosent av befolkningen kjenner til allemannsretten, og godt over 50 prosent mener de har god kjennskap til innholdet i denne.
Med allemannsretten følger det også en rekke plikter.
I friluftsloven står det at enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt, for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Kunnskap om disse pliktene og hva de innebærer i praksis, er en forutsetning for utøvelse og bevaring av allemannsretten.
Allemannsretten er et utvilsomt gode for samfunnet og for den enkelte.
Samtidig kan den, der det er stor trafikk, skape noen utfordringer i form av forstyrrelser og slitasje på naturen. Finansiering av fellesgoder, som tilrettelegging av stier og løyper, toalettanlegg og håndtering av avfall, er et tema som stadig oftere dukker opp. Det er et økende press på betaling for tilgang til natur, noe som er i konflikt med retten til fri ferdsel i naturen. Det samme gjelder for ulovlige stengsler, som særlig er en utfordring i strandsonen. Den økende nedbyggingen av norsk natur er også en trussel mot allemannsretten.
*I høstingsretten inngår: (1) Plukking av bær, blomster, sopp, nøtter og røtter av ville urter, (2) fiske i saltvann hele året og fiske for barn under 16 år i vassdrag uten laks, sjøørret og sjørøye i perioden 1. januar til 20. august, og (3) jakt på det frie havet.
Relevante bærekraftsmål